Vallemål

Valle kommune ligger midt i Setesdal i Aust-Agder fylke. Setesdal dialekta har alltid blitt sett på som en vanskelig og særegen dialekt. Noe annet spesielt med valle dialekte spesielt, er at de har klart å holde talemålet nokså uforandret gjennom tiden.

Måltrekk:

e- infinitiv: Å heve

Nektingsord: Inkji

Lavtone/Høytone: Åkkå

Sterke verb i presens: kjem’e, søv’e

R: Tungespiss r

Tjukk L: ll->dd eksempel: stappfulle-stappfudde



Normaliseringen av forteljing av Knut K. Homme

Maten er ikkje så viktig når ein fyrst har den, men fyrst når ein er svolten og ikkje har mat, da er han det viktigaste i verda for oss. No går vi til butikken og møter stappfulle hyller, å de fleste tenkjer ikkje på kven som skaffa maten, og kor mykje arbeid og innsatsfaktorar det krevst.

Men vi skal ikkje så langt tilbake i tida før alle og en kvar måtte skaffe maten sin sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardags maten var brød og graut, graut og brød. Men til jul hadde dei noko godt og spesielt. Da var det mange som reiste til fjellet for å fanga julefisk, dersom dei då ikkje hadde vore i bekken fått tak i fisk.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og kome frå høgfjella. Før jul har folk truleg god tid, og kunne vere borte i nokre dagar. Husa var kalde og dagane stutte, så ein måtte kle seg godt og tulle seg inn med ullteppe og skinnfellar eller sengeteppe om nettene. Med eld som flakka på tømmerveggane, vart det fortalt i mang ei soge dei lange kveldane.

Dialekt: Trøndersk

Her er en liten beskrivelse på dialekten(over alle andre dialekter) trøndersk:
- I trøndersk er det jamvekt med apokope
- Det er palatalisering i trykksterke og trykksvake stavelser.
o Et eksempel på dette er hetanj(e) eller manjnj i stedet for hesten og mannen
- Trøndersk har tungespiss-r
- Et spesielt trekk ved trøndersk er at hv blir til -> kv. Dette er ikke en absolutt regel siden det ikke gjelder alltid. De sier for eksempel ”ka” i stedet for ”kva”
- Noe som også er nokså uvanlig er at de har et typisk nektingsord= ittj. Dette er nokså uvanlig i andre deler av Norge.
- Ll blir til llj
o Et eksempel på dette er ordet alle, som de utaler ”allje”

Modernismen, Det Moderne Prosjektet og Nyromantikken

Modernismen

Fra slutten av 1800 tallet har vi fått gjennom kunst og litteratur en langt mer dobbelttydig måte å utrykke oss på når det kommer til modernitet. Denne litterære og kunstneriske utfoldelsen kaller vi modernismen. Den modernistiske bevegelsen er mangfoldig og er noen ganger motstridende. Noen kjennetegn ved modernismen er:
- Sammenbrudd: ting som tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening.
- Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet
- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
- Originalitet: nei til det gamle, ja til det nye


Modernisme og det moderne prosjektet

I begynnelsen av 1600 tallet skrev den britiske filosofen Francis Bacon ”kunnskap er makt”. Denne påstanden har vært en bjærebjelke i det vi kaller det moderne prosjektet. Med dette mener jeg den samfunnsutviklingen og tankesettet som har vært dominerende i vesten de siste 400 årene. Kjennetegn ved det moderne prosjektet -> 3 f’er:
- Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
- Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
- Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Forskjellene på modernismen og det moderne prosjektet er at modernismen beskriver hvordan samfunnet er, mens det moderne prosjektet prøver å beskrive hvordan samfunnet bør være. Du kan da si at modernismen var mer negativ enn det moderne prosjektet.


Nyromantikken

Rundt 1890 ble det en nytenkning innenfor kunsten i Norge. Det var en slags reaksjon mot realisme eller naturrealisme og det nye samfunnet hvor industrialisering og byutvikling sto sentralt. Dikterne vendte seg mot heimsbygda og dyrka den urørte naturen i stedet for sosiale problemer og diskusjoner. Litteraturen blir mer individualisert og trenger dypere inn i menneskets sinn. Noen kjennetegn i nyromantikken er:
- Interesse for mennesket
- Natur og bygda
- Dyrkning av språket

Nytt år, ny bloggvurdering og særemne!

Da er det et nytt år og tid for ny vurdering av blogg!

I dag har jeg jobbet med særemne mitt, adaptasjon av "Den Siste Revejakta". Problemstillingen min er forskjeller og likheter i adaptasjonen av boken "Den Siste Revejakta". Jeg har sett på filmen, som er regissert av Ulrik Rolfsen. Filmens hovedrolle innhaver er Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch har birollen. Jeg har også sjekket fakta rundt bokens forfatter, Ingvar Ambjørnsen og generellt om boka og filmen!

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828 og var en norsk dramatiker som har hatt stor betydning både i Norge og internasjonalt. Han har skrevet «Et Dukkehjem» som et det mest spilte stykket i verden, bare slått av Shakespeare! Han er også kjent for andre storverk som Peer Gynt, Brandt og Gengangere.

Ibsen vokste opp i en velstående familie hvor faren var en forretningsmann. Han skrev mye i barndommen og i 1850 flyttet han til Christiania hvor han møtte Bjørnstjerne Bjørnson. Han var ansatt som sceneinstruktør i Det Norske Teater i Bergen fra 1851 til 1857 og ved Kristiana Norske teater som artistisk direktør til det gikk konkurs i 1862. Han var også konsulent for Christiania Norske Teater i 2 år før han dro ut av landet. Han levde store deler av sitt liv i utlandet. Så store deler av hans litteratur ble ikke skrevet i Norge. Hele 27 år skulle han oppholde seg i utlandet, med bare et par korte besøk til Norge.

Hvis jeg skal plassere Ibsen litteraturhistorisk så ville jeg nesten ha gått så langt som å kalle han oppfinneren av det moderne drama. Han har inspirert kunstnere som Oscar Wild og James Joyce. Han døde 23. mai 1906.

Særemne

Nå har det seg slik at alle elever i 3 VGS må skrive et særemne i norsk hovedmål. I starten var jeg nokså blank i hodet når det gjaldt hva jeg skulle skrive om. Jeg har ikke noe i mot bøker, og leser gjerne en god bok. Jeg leser nå helst en bok om fiksjon eller sci-fi, men kan godt plukke opp en god krim bok fra for eksempel forfatteren Jo Nesbø. Eneste problemet var å finne en bok som det også har blitt lagd en film av. Jeg har ikke noe særlig god kunnskap om litteratur, eller norsk film for den saks skyld. Jeg har nå alltid vært interessert i film, men har aldri hatt sans for norsk produsert film. Klart det har vært et par gode norske filmer, men generelt er norske filmer nokså sære og av det jeg har sett ikke fullt så interessante som filmer fra utlandet. Så hva skulle jeg gjøre angående særemne da? Ikke hadde jeg en norsk bok jeg kunne tenke meg å lese og ihvertfall ikke en bok som det har blitt laget en film basert på en bok jeg kunne tenke meg å lese! Men så fikk vi beskjed om at vi skulle se en film i skoletiden, «Den Siste Revejakta». Boken som er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og nå blitt en film basert på boken regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen, mannen bak filmer som «Izzat» og «Varg Veum». Mer tenkte jeg ikke på verken filmen eller boka før etter jeg hadde sett filmen! Da skjønte jeg at dette er boka og filmen jeg vil skrive om. Så enkelt var det. Snakk om timing.

Ny blogg

Ja da har den nye bloggen kommet opp etter komplikasjoner med den første. Vet ikke helt hva som gikk galt med den forrige, bare at jeg ikke kom inn på den lengre. Så dermed har jeg startet denne nye super norsk bloggen som herved er åpner for lesning!